Foreta evaluering av de 4 programmene som er tilgjengelig.

I utgangspunktet har man valget mellom standard databasepakker som for eksempel dbase, Access eller Paradox på den ene siden, og pakker som er spesielt laget for historiske kilder på den andre. Av de sistnevnte har vi tre ulike norske programsystemer, hver med sine styrker og svakheter. CensSys er den mest innholdsrike pakka. Her finnes programmer både for registrering, koding, framfinning og enkel statistikk. Man må riktignok overføre data mellom de ulike programmodulene. BD87 har mer begrenset funksjonalitet og er mest rettet mot registrering, utskrifter og sortering. * Det er imidlertid en traust arbeidshest, og klart det programmer som har flest brukere i det lokalhistoriske miljøet. Rubreg (se Andersen 1986; Weisten et al 1986) er også en enkel og brukervennlig pakke som gir bedre muligheter for koding og statistikk enn BD87. I likhet med dbase og liknende systemer opererer CensSys med flere posttyper, mens Rubreg og BD87 ordner dette ved hjelp av flere felt i samme skjermbilde. De tre norske programmene går under operativsystemet MS-DOS, så brukere av Macintosh må anvende en databasepakke.

* Et lenkingsprogram kalt Famrek er tilgjengelig for bruk sammen med BD87.

Dovre Data Arkiv B D 8 7

BD87 er et databaseprogram som gjør det enkelt å komme i gang med å registrering og bruk av de lokalhistoriske kildene.

Kirkebøker, folketellinger og skifteprotokoller blir lett tilgjengelig for slektsgranskere og andre brukere for direkte søking etter navn m.m. og gjennom papirutskrifter.

BD87 brukes av bygdebokforfattere, historielag og andre over hele landet til registrering av lokalhistorisk materiale.

BD87 baserer seg på bruk av menyer og funksjonstaster (med forklaring på skjermen) og er svært enkelt å bruke.

Standard oppsett for de vanligste kildene, kirkebøker og folketellinger gjør det enkelt og raskt å komme i gang med programmet og se resultater. I tillegg kan en lage egne oppsett for andre kilder f.eks. skifter, skattelister, manntall, pantebøker og militære ruller.

Hovedfunksjoner:

• Registrering
Ved registrering kan en bruke opp til 10 datafiler samtidig, og bytte med et enkelt tastetrykk. Dette forenkler registreringen sterkt i kilder hvor en har flere typer opplysninger samlet, f.eks. eldre kirkebøker hvor dåp, vielse og begravelse er sammen. Funksjoner for bl.a. kopiering og store forbokstaver forenkler registreringen.

•Utvalg
For å studere mindre grupper kan en lage underutvalg av poster som tilfredsstiller bestemte krav. Disse kan så behandles adskilt fra resten av datafilen.

• Søking, sekvensiell eller indeksert
Alle felt i datafilen er søkbare. Bruk av indekser gir lynrask gjenfinning.

• Utskrift
En kan her lage sine egne rapporter med faste oppsett. Disse kan brukes om igjen med et enkelt tastetrykk. Rapportene kan dirigeres til fil for videre behandling i en tekstbehandler.

• Opptellinger
Frekvensopptelling (enkel statistikk) av innholdet i et hvilket som helst felt.

• Eksport/import
Rutiner for overføring av data fra og til de fleste andre databasesystemer.

• Definere egne oppsett
En kan lage skjemaer for registrering av andre kilder ved å skrive skjemaet slik en vil ha det direkte på skjermen.

Tekniske opplysninger:
• maks. 10 datafiler i bruk samtidig
• ubegrenset antall poster i hver fil
• maks. 114 felt i hver datafil
• maks. 2048 tegn i hver post
• "flytende" feltlengder, ikke bundet av oppsettet av skjermbilde
• kompakt lagring (50% -70% mindre plass enn standardsystemer)
• standard IBM kompatible PC-er
• min. 640 kb internminne
• harddisk; en fordel (ikke nødvendig)

K B - søkeprogram

Spesialprogram for søking i kirkebøker og folketellinger. Brukeren trenger bare velge område, kildetype og oppgi navnet på personen han søker KB søkeprogram egner seg spesielt for bibliotek, arkiver o.l. som vil gjøre materialet direkte søkbart for publikum.

======================= G D S =========================

Område : Dovre prestegjeld

Kilde : Kirkebok, dåp, 1854 - 1901
_______________________________________________________

Index....... Barnet fornavn, farsnavn, bosted

Barn........ Gunder Ole ________ Jøndalen

Far......... Ole Johns. ________ Jøndalen

Mor......... Gunhild Olsd. ________ ________

Foreldre.... Ole Johns. Gunhild Olsd.
_______________________________________________________

UTFTELL og UTKBOK

er programmene for den som vil lage ferdige kildeutgaver av henholdsvis folketellinger og kirkebøker direkte fra det registrerte materialet.

Utskriftene har en fortløpende del som følger kilden, og alfabetiske registre sortert på fornavn, etternavn, fødested og gårdsnavn. Disse utskriftene egner seg godt til slektsgranskere og andre som ikke har mulighet til å jobbe direkte på den dataregistrerte versjonen.

Programmene inneholder drivere slik at utskriftene kan tilpasses ulike skrivere.

F A M R E K

FAMREK (familierekonstitusjon) gjør det mulig å knytte sammen opplysninger om personer og familier fra mange forskjellige kilder, og presentere ferdig slektsoversikter.

BD87 (med skjemaer for registrering av kirkebøker og folketellinger) - kr 1300.-

Utskriftsprogram for folketellinger (1865, 1875, 1900 (både land og by)) - kr 500.-

Utskriftsprogram for kirkebøker - kr 500.-

Søkeprogram for kirkebøker - kr 500.-

FAMREK - kr 3000.-

FAMREK + BD87 (samlet bestilling) - kr 4000.-

Demoversjon av BD87 - Gratis!

Demoversjon av FAMREK - kr 80.-

I tillegg kommer 23 % mva. på alle priser på programvare.

Programvare og papirutskrifter fra Dovre Data Arkiv

v/ Ola Tovmo

DDA, Postboks 2, 2660 DOVRE

Tlf.: 61 24 13 64

RUBREG

RUBREG er et registreringsprogram for historiske kilder, som bl a. folketellinger og kirkebøker, som er laget og distribueres av Kåre Anderen, Universitetet i Oslo.  (E-post adresse: k.a.andersen@ilf.uio.no) Tlf. 22 85 67 31.

Programmet har vært i bruk i en årrekke blant historiestudenter, i historielag og i forbindelse med undervisning i skolen. Prisen er kr 500 (selvkost) for standardutgaven, og kr 950 for en utvidet versjon som også kan behandle bokopplysninger i det såkalte MARK-formatet. Det er utarbeidet registreringesskjema for "alle" historiske kilder, men det er også meget enkelt å sette opp selv....
Programmet fins for både PC og Mac. Pc-versjonen er for DOS, men kan selvfølgelig kjøres i et vindu under Windows 3.+/Windows95.

Kortfattet brukerveiledning, ver. 0.70a
Kåre A. Andersen, Oslo 1994, rev. 1 e
Siste programversjon:
Rubreg v. 0.71a - april 1994

Innledning

RUBREG (RUBrikk-REGistrering) har nå vært i kontinuerlig bruk siden midt på 80-tallet. Primært ble programmer laget for å lette arbeidet med historiske data ved Universitetet i Oslo. (RUBrikk-REGistrering) har nå vært i kontinuerlig bruk siden midt på 80-tallet. Primært ble programmer laget for å lette arbeidet med historiske data ved Universitetet i Oslo.

Etterhvert vokste interessen også blant lokalhistorikere/bygdebokforfattere - og ikke minst blant skolefolk, slik at det stadig ble nødvendig å forbedre - og tilpasse programmer til nye bruksområder.

På den annen side har det vært vel så viktig å utvikle et brukermiljø rundt Rubreg: Et utall kurs og seminarer har vært holdt. Artikler er skrevet og mange konkrete undervisningsopplegg er utarbeidet.

Dette arbeidet har i lange perioder vært prioritert framfor en generell oppdatering av selve programmer. De endringene som er gjort, er ikke lansert i stor målestokk. I praksis betyr dette at den enkelte bruker ikke vet om han eller hun sitter med siste versjon. Begrunnelsen for en slik framgangsmåte har vært at en først skal gå bredt ut når første "skikkelige" versjon foreligger. Med "skikkelig" menes en helstøpt pakke bestånde av (totalt revidert og forbedret) program, brukerveiledning og bl.a. forslag til undervisningsopplegg.

Denne framgangsmåten har også ført til at eksisterende dokumentasjon ikke lenger helt svarer til produktet: mange nye ting er kommet til parallelt med at sider ved programmer har gjennomgått større endringer.

I stedet for å kopiere opp et utall ark, info-flak, foreldet manual osv, har vi valgt å lage en svært kortfattet, men oppjustert brukerveiledning. Denne bygger på flere års erfaring med hvor folk trenger hjelp, og burde derfor være tilstrekkelig inntil en fullstendig brukerhåndbok foreligger.

Ikke bare historie
Det må også understrekes at Rubreg selvfølgelig kan brukes i andre sammenhenger enn til behandling av eldre historiske kilder.

Ved siden av oppbygging av ulike "tradisjonelle" dataregistre, brukes Rubreg av stadig flere til registrering av stedsnavn og andre (lokale) samlinger. Det er for øvrig utarbeidet flere skreddersydde opplegg for den som har lyst til å komme i gang raskt med denne type prosjekt.

Hvorfor Rubreg?
Rubreg er altså primært laget for a håndtere historisk kildemateriale, og vi får også tilføye: i rubriserbar form. Men, vil mange hevde, et slikt dataformat er jo felles for de fleste databasesystemene. Hvorfor ikke bruke et av disse? Hvorfor finne opp kruttet på nytt?

For det første er Rubreg en meget rimelig løsning, med små krav til maskinutrustningen. Programmet fins for "alle" maskintyper. Det har også vist seg enkelt å komme i gang med bruk av Rubreg, og skulle man senere ønske å ga over til andre løsninger, kan alle registrerte data meget enkelt overføres til det nye systemet.

Men, i "forsvaret" for å lage et eget program inngår to helt andre hovedpoeng:

1. Kildetro registrering

Til tross for en tilsynelatende enkel ytre struktur på mange historiske kilder - et skjematisk oppsett av rubrikker/felt - var ikke alltid presten, lensmannen, sorenskriveren o.a. like flinke til a følge det oppsatte registreringsskjemaet. På den annen side var kanskje problemet også at skjemaet ikke fanget opp nyanser i den virkeligheten som "registrator" stod overfor.

Resultatet er da også at det man med første øyekast tror er data ordnet i sirlige kolonner, ved nærmere ettersyn viser seg å gi rom for mange tolkninger - både hva gjelder innhold og plassering i de enkelte rubrikker.

Likevel kan det godt være at det innsamlede materialet tilfredsstilte datidens behov for statistikk, oppgaver over eiendomsforhold, grunnlag for skatteinnkreving osv. Verre blir det når vi 100-300 år senere skal si noe om datidens samfunn på grunnlag av det samme materialet. Ikke uten grunn har kildekritikken en helt sentral plass i historiefaget.

Som historikere er vi tvunget til å "tolke" kildene - få dem til å svare på våre spørsmål dvs. anvende dem på vår problemstilling. Men siden problemstillingen kan variere, vil også bruken av en kilde så si variere i det uendelige. Vel er det slik at den enkelte kilde passer bedre til noen typer problemstillinger enn andre, men det mangler ikke eksempler på at de mest interessante undersøkelsene også ofte opererer med "uventet" bruk av tradisjonelle kilder.

På denne bakgrunn er det ikke vanskelig å argumentere for at den elektroniske utgaven av en kilde må ligge så nær originalen som overhodet mulig. Man kan for så vidt tenke seg undersøkelser med f.eks. lensmannens skriveferdighet som ett tema. Eller kanskje bruk av personnavn/gårdsnavn, herunder ulike skrivemåter, som et annet. I begge tilfeller vil ethvert forsøk på normalisering i innskrivingsfasen umuliggjøre undersøkelser av denne type.

Målet er derfor kildetro registrering!

Det er meget enkelt å registrere i Rubreg, og det ligger også i programmers struktur og "tenkesett" - en oppfordring til kildetro registrering. Dette bl.a. i motsetning til de fleste (alle?) tradisjonelle databasesystem!

2. Kildetrohet versus datamaskinens (og historikerens?) krav til formalisering.
"Men", vil antakelig en praktisk arbeidende historiker si, "alt det er vel å bra. Som historikere er vi imidlertid ofte tvunget til å kvantifisere. Og for å kunne telle må vi standardisere". Denne type innvending er reell nok, og for såvidt berettiget. Det er nemlig slik de flest av oss vil arbeide med en kilde (med manuelle metoder): Vi skriver ikke av ord for ord på kartotekkort, men tar med det vi tror vil komme til nytte i vår undersøkelse. En bygdebokforfatter vil nok samle det meste, en hovedfagsstudent noe mindre, mens en slektsgransker kanskje bare jakter på egne røtter. Felles for dem er at de alle tre vil notere de ulike opplysningene på en slik måte at gjenfinning, gruppering og opptelling går greit. For den menneskelige hjerne er det ikke her noen snakk om strenge krav til formalisering: Vi kjenner lett igjen et gårdsnavn selv om skrivematen varierer noe. Det er heller ikke noe problem å plassere et barn som døde etter "nogle timer" i gruppen 0-5 år. På samme måte vil et blikk på fornavnet normalt fastslå kjønnet.

Slik er det ikke med datamaskinen!

Når en historiker bestemmer seg for å bruke datamaskinen i registrering, behandling og analyse av en historisk kilde, er det lett å ta utgangspunkt i arbeidsmåter og tenkesett arvet fra en tradisjonell, "manuell" behandling av samme type kildemateriale. Ikke så unaturlig kanskje, men problemet er ofte at det er de absolutt dårligste sidene ved tradisjonell kildebehandling som "overlever". Disse dårlige sidene har som regel en hovedårsak, nemlig arbeidsmengden: Hvor ofte finner vi ikke vendinger som "det har dessverre ikke vært mulig å", "det kunne ha vært interessant å sett nærmere på", "her er en oppgave for en flittig maur" osv, osv. Presisering: En skal selvfølgelig ofre tid og omtanke på å definere en (innledende) problemstilling og foreta naturlige/faglige avgrensninger. Det er bare det at vi i all for stor grad lar tanker om "arbeidsmengde" og "standardisering", arvet fra manuell kilebehandling, sette premissene for registrering og analyse av kilder på elektronisk form.

Det gjør det ikke bedre at disse dårlige sidene ved manuell kildebehandling også støttes opp om av de fleste tradisjonelle databasesystem, og for den saks skyld av datamaskinens "natur". Mange er de historikere som nok har følt en første lettelse over at datamaskinen har overtatt utregninger og sorteringer, men som etter hvert har ønsket seg tilbake til den "frihet" de opplevde i forbindelse med manuell kildebehandling.

En hovedtanke bak arbeidet med Rubreg er derfor, så godt det lar seg gjøre, å kombinere det beste fra "manuell" kildebehandling med datamaskinens fortrinn.

Etterord
Når du nå har lest denne veiledningen, sitter du kanskje igjen med det inntrykk at Rubreg er det eneste brukbare redskapet til databehandling av historiske kilder.

Det er selvfølgelig ikke riktig!

Mitt ene hovedpoeng er at tradisjonelle databasesystem ofte kommer i konflikt med de historiske kildenes "natur", og at man derfor ikke får fullt utbytte av de utmerkede verktøy som tilbys. Resultatet er etter min mening todelt: Enten faller man for fristelsen til å gi etter for systemenes "ønsker" om standardisering - at man velger å ikke registrere bokstavrett. Eller man foretar kildetro registreringer, som nok etter hvert kan utgjøre imponerende datasamlinger, men som det viser seg meget vanskelig for vanlige brukere å utnytte - f.eks. i forsknings- og skolesammenheng.

Hovedpoeng nummer to går på det å komme i gang, men på en (historisk)faglig forsvarlig måte: Miljøet rundt Rubreg har vært en av pådriverne i diskusjonen for å komme fram til felles retningslinjer for dataregistrering av historiske (og andre) kilder. Men samtidig har det vært viktig for mange lokale prosjekt å enkelt kunne veksle mellom. registrering, korrekturlesing og analyse/bruk av en kilde - man registrerer for konkret bruk i dag, ikke bare for lagring!

Til slutt må igjen understrekes: Data registrert i Rubreg vil alltid, og når som helst, kunne overføres til andre (database)program med normale import-funksjoner!

Når kommer så versjon 1.0 av Rubreg?
Først en stor takk til de som tålmodig har ventet (i år?) på 1.0-versjonen, og som til tross for brutte løfter fortsatt ser ut til å ha glede av programmer! Nettopp dette har jeg personlig satt stor pris på - og det har også vært hovedmotivasjonen for det videre arbeid: Rubreg-konseptet har tydeligvis livets rett!

Til mitt forsvar må jeg likevel få lov til å minne om at det tross alt har foregått en kontinuerlig utvikling av programmer i "kulissene" - bak det "triste" brukergrensesnittet: Hastigheten har øket betraktelig og flere nye moduler er kommet til. For en som sitter med en av de første versjonene, vil forbedringene være svært merkbare.

Versjon 1.0 var kjørbar fra årsskiftet, men fortsatt gjenstar finpuss og skikkelig uttesting. Dessuten må store deler av brukerveiledningen skrives om og forbedres. Når dette skrives, ligger det også an til at et av de store forlagene vil utgi en egen bok om bruk av edb i historieundervisningen. Boken vil være basert på Rubreg.

Nesodden, januar 1994
Kåre A. Andersen

CencIn v/Oldervoll

Kr 400.- iflg e-post fra Jan Oldervoll jan 97, ingen dokumentasjon foreløpig

Sakset fra RHD’s hjemmeside:

Det er programmet CensSys, som ble omtalt av programmets opphavsmann, Jan Oldervoll, i Heimen nr 2 for 1992. For å repetere kort så kan CensSys vise grupper av individer fra ei folketelling på skjermen, sortere og gruppere dem på ulike vis, kode eller klassifisere ulike egenskaper ved individene og lage krysstabeller for hele eller utvalgte deler av befolkningen. En unik egenskap ved CensSys er at man kan peke på et tall i tabellen og ved et tastetrykk få informasjon om de personene som skjuler seg bak tallet.