Mens lov om opphavsrett beskytter rettighetene til dem som skaper og bearbeider
informasjon, skal den neste loven vi omtaler, beskytte de menneskene informasjonen
omhandler. Personregisterloven gjelder ikke bare edb-registre, men også
personopplysninger i manuelle arkiver. Allikevel er loven strengere overfor maskinlesbare
persondata, slik at det kan være vanskeligere å få konsesjon til å arbeide med en
datakopi enn med en papirkopi med de samme opplysningene. Loven administreres av
Datatilsynet, som er et eget organ under Justisdepartementet. I utgangspunktet må man
søke Datatilsynet om rammekonsesjon dersom man vil opprette personregistre, og man må
melde fra om de registre man legger inn. Det er gjort unntak for noen typer databaser, som
for eksempel rene medlemsregistre, hvis disse ikke inneholder noen form for følsomme data
og brukes til avgrensede formål. På den annen side har Datatilsynet vært strenge
overfor forsøk på å kople informasjon fra ulike registre på individnivå og med hensyn
til eksport av data til utlandet.
De fleste historiske personregistre vil inneholde følsomme opplysninger, og vil etter
en streng tolkning av loven kreve konsesjon. Personregisterloven hjemler nemlig, i
motsetning til lov om opphavsrett, ingen foreldelsesfrist.
Allikevel kan man hevde at opplysninger blir mindre følsomme med årene, og at for
eksempel folketellingenes data om trossamfunn og sykdom i forrige århundre, ikke kan
sammenliknes med tilsvarende data om nålevende mennesker. Datatilsynets første
direktør, Helge Seip, mente at døde mennesker ikke er personer, og at de derfor ikke
omfattes av loven (se Thorvaldsen 1995b). En slik uttalelse må også forstås på
bakgrunn av Datatilsynets store og viktige oppgavemengde kombinert med relativt små
ressurser til saksbehandling og kontroll. Personregisterlovens forhold til historiske data
er imidlertid ikke prøvd rettslig. Den som vil være helt trygg, kan derfor søke om
konsesjon og melde sine registre. Der det er mulig bør meldinga skje i tilknytning til
rammekonsesjonen for den institusjon hvor man arbeider. For forskere tilknyttet
universitets- og høyskolesektoren samt Norges forskningsråd, er Datafaglig sekretariat
hos Norsk Samfunnsfaglig datatjeneste i Bergen behjelpelig ved spørsmål om personvern.
Det er nedsatt et utvalg som skal revidere personvemloven.
