Vi regner med at det også her finnes materiale som kommer under Dis avtalen slik at det kan publiserers på Digitalarkivet.

Kontakt: Bjørn-Arild Woll: sjef@aktivum.com

Vi trenger hjelp og hvis vi kan stable en gruppe på bena vil vi holde et registringskurs til høsten.

Vidar Holum KROA DIS-O/A

Riksarkivet, "Eidsvollsmennene" ved Trond Lunde og Frode Myrheim og KROA har inngått et viktig samarbeide for å få de gjenlevende kirkebøkene for Eidsvoll søkbare på Digitalarkivet under RA/DIS avtalen.

Til dette viktige arbeidet trenger vi en gruppekordinator som kan lede dette arbeidet.

Vedkommende går nesten til dekket bord fordi den først kirkekeboken 1877 - 1881 er registrer i BD87 av "Eidsvollsmennene",

så det det dreier seg om er å korrekturlese og kvalitetssikre dette store materialet før det kan publiseres på nettet til glede for alle.

Vi vil også trenge 3-4 korrektulesere, arbeidet vil i første fase ikke kreve datakraft eller kompetanse da alt arbeide vi foregå på papirkopier av kirkebok og utskrift fra registreing.

Håper noen av dere vil melde dere slik at kan fullføre prosjektet.

Vi vil samtidig takke "Eidsvollsmennene" ved Trond Lunde og Frode Myrheim for den store innsatsen.

Vedr: Dataregistreringen av Klipparkivet i Nasjonalbiblioteket.
For en stund tilbake var det her på DISforum flere som oppfordret DIS-Norge til å "gjøre noe" med Klipparkivet. Dette har vi fulgt opp og nå har Vidar Holum og jeg fått i stand en dialog med Sissel Nilsen, direktør i Nasjonalbiblioteket i Oslo om et eventuelt registrerings samarbeide.
Vi skal i et første møte med henne i begynnelse mai. Der skal vi legge frem det DIS-Norge kan bidra med, samtidig som vi vil høre hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Det synes klart at selve tekstene må scannes, mens vi (dvs DIS-medlemmene) kunne konsentrere oss om å registrere navnefortegnelsene som oppbevares på kort i et stort antall uttrekkskuffer. Det er snakk om flere tusen navn, hvert med ulik antall henvisninger til sidene i bøkene. Det kreves ingen spesielle kunnskaper om å kunne tyde gammel skrift. Navnene er skrevet med moderne bokstaver eller også maskinskrevet.

HVEM I OSLO OMRÅDET KUNNE TENKE SEG Å DELTA????
Som sagt, vi vet ennu ikke hvordan arbeidet skal foregå. Men det hadde vært hyggelig å kunne si at x-antall ivrige DIS-medlemmer står klare til ta fatt på en eller annen måte. Sannsynlig blir det snakk om å sitte på Nasjonalbiblioteket. Vi får neppe kortene med oss ut av huset. Heller ikke vet vi om det finnes egnede datamaskiner på huset eller om vi må skaffe disse selv.
For hver registrering trenges det to personer, en skriver og en leser. Send oss en første reaksjon, så kan vi komme tilbake med mer informasjon etterhvert.

Vennlig hilsen
Vidar Holum & Jan M. Keus

Jan M Keus: jmk@ah.telia.no

Siste nytt:

Vi hadde i mai hyggelig møte med NBO i mai og har fått bekreftet at vi kan låne kursrom med 8 - 10 pc'er samt at de hadde registreringsprogram som også gjør det lett og konvertere til web.

Ett av ønskene er også å konvertere utklippsbøkene til microfilm før de går i oppløsning og blir ødelagt. Dette arbeidet er priset til ca. kr. 500.000.- (tilsvarer ca 2 årsverk) så vi trenger også noen som kunne tenke seg å arbeide med å finne kultursponsorer

. 

Sitat fra GENEALOGEN Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1196, side 8 gjengitt med tillatelse fra Sissel Nielsen NBO.

Personhistorisk arkiv og biografiske registre
ved Universitetsbiblioteket i Oslo Av Anne M. Hasund Langballe

Personhistorisk arkiv med personregister
Ved Universitetsbiblioteket Oslo (UBO) Hovedbiblioteket på Drammensveien, foreligger et så kalt «Personhistorisk arkiv». Arkivet består av 2.100 bind å l30 sider med innklebede utklipp fra personalspaltene i norske aviser. Det dreier seg om nekrologer og omtaler i forbindelse med fødsels dager og andre jubileer. Arkivet ble bygd opp i årene 1925‑1986, bortsett fra noen år på 1970‑tallet da arbeidet lå nede. Da det ble tatt opp igjen i 1979, ble det fram til nedleggelsen klippet fra ca. 20

aviser. Etter 1986 er arkivet på grunn av manglende arbeidskapasitet dessverre ikke videreført.

Vi antar at utklippsbindene  inneholder omtaler av 200.000 ‑ 300.000 kjente og mindre kjente norske kvinner og menn.  Et par typiske sider fra ut klippsbindene kan se slik ut: øverst er innført navn på avisen og dato utklippene er fra, f. eks. 9/10‑82 Aftenp.  Derunder en fødselsdags omtale som fyller nesten halve siden: «Gledesspreder er 60» (om Erik Diesen), samt tre omtaler i forbindelse med 60‑ og 70‑årsdager. Alle er illustrert med portrett. En annen side: øverst16/9-82 Sandefj. bl. med utklipp av en større omtale med portrett av Dagmar Henriksen, som fyller 90 år og to mindre omtaler uten portrett i anledning 60‑ og 80‑års dager. Andre sider igjen kan være fylt med seks ‑ syv mindre nekrologer og fødselsdagsomtaler og enkelte ganger kan større artikler fylle både en og to sider.

Til utklippsbindene finnes to personregistre  på kort som er plassert i forhallen i bibliotekets 2. fra etasje. Hver omtalt person i arkivet har sitt kort med henvisning til utklippsbind, Feks.:

Aagaard, Ragna Johnsen. fru, 1883‑ (Trondheim) U 1082/71  (dvs. utklippsbind, nr. 1082. side 71) Akenes. Johan, los, 1889 U 766/34       

 Sporadisk henvises det ikke bare til et utklippsbind, men også (eller bare) til en annen kilde, For eksempel:
Larsen, Sev. menighetsforstander, 1863‑1954  (I Øhrn, A.T.: Oslo I. Baptistmenighet. 1934)  BBO 1926/30 U 740/38 U 897/42,  1167/25

(«BBO» står for «Bibiliografiske opplysninger». Dette er et arkiv over spørreskjemaer UBO har sendt norske forfattere for å få inn enkelte biografiske opplysninger og liste over tidligere produksjon.) 

De følgende kort angår også Severin Larsen og viser til bøker av ham selv:

Larsen, Sev (erin), 14. des. 1863‑ På ferden gjennom verden i 80 år. Oslo 1945. 282 s. Larsen, Severin, 14. des. 1863‑6. jan. 1954 Utenfor leiren og Livsreligjo­nen. Oslo 1963. 99 s.
(Også fire andre ved navn Seve­rin Larsen er for øvrig registrert på hver sine kort.) De biografiske opplysningene på registerkortene er altså navn og om mulig fødselsår og evt. døds­år, yrke og bosted. Det eldste og største registeret fyller 252 katalogskuffer med anslagsvis 439.000kort mens det nyere utgjør 7 katalogskuffer med ca. 6.700 " kort.

I den eldre delen finnes både maskinskrevne og håndskrevne kort som til dels med årene kan ha blitt temmelig bleke, mens den

nye delen består av maskinskrev­ne og lett leselige kort. Utklippsbindene og de tilhø­rende registrene hører til noe av UB0s mest brukte materiale. De er til stor nytte i lokal‑ og person­historisk forskning og er også brukt i annen faghistorisk sammenheng. Selve arkivet (utklippsbinde­ne) er imidlertid etter hvert i så dårlig forfatning at det ikke lenge vil tåle daglig bruk. Biblioteket har derfor vurdert forskjellige andre måter å gjøre det tilgjengelig på. CD‑ROM‑utgivelse er uaktuelt på grunn av materialets beskaffenhet, men mikrofilming være mulig. Det vurderes å fremstille mikrofilmkort både til bruk i UBO og for distribusjon.
Om dette blir realisert~ antar vi at hele arkivet kan rommes på ca. 1.000 mikrofilmkort Før et slikt prosjekt på begynnes, må imidlertid både åndsrettslige og økono­miske sider avklares.
Til mikrofilmkortene vil det i tilfelle bli laget et maskinleselig biografiskregister. Vi er nå i ferd med det prøveprosjekt hvor en del av registeret registreres etter et edb ‑format tilpasset elektroniske biblioteksystemer. Prøveprosjektet vil gi oss grunnlag for å beregne kostnadene ved å fremstille begge registrene maskinleselig.

 Andre biografiske registre
I tilknytning til registrene som er omtalt ovenfor har biblioteket også to andre persorhistoriske registre, utarbeidet av direktør Haakon Adelsten Sommerfeldt og tidligere førstebibliotekar Børge Bernhardt.

Begge registrene henviser til personomtaler av et visst omfang i norsk memoarlitteratur. Sommerfeldt gjennomgikk en samling memoarlitteratur utkommet til og med 1940, som UBO mottok som gave etter høyesterettsadvokat Arthur Skjelderup. Berhardt fulgte opp denne registreringen og gjennomgikk memoarlitteratur utgitt i perioden 1940 - 1970. Hans register ble overlevert biblioteket i februar 1994. På kortene i registrene finnes den omtalte personens navn og om mulig leveår og yrke. Det henvises til verket (eller verkene) hvor omtalene finnes ved hjelp av en henvisningsnøkkel til kildeverkene ‑ som man så finner i et eget lite avsnitt i hver av katalogene.
Sommerfeldts register utgjør 7 katalogskuffer som er merket «Personregister til norsk memoarlitteratur til 1941. Bernhardts utgjør 15 skuffer merket «Personregister til norsk memoarlitteratur 1941‑70».